Kurdistan er tradisjonelt betegnelsen på landområdet hvor kurderne holder til. Kurdistan ble innlemmet i det ottomanske riket på 1400-tallet og etter første verdenskrig ble kurderne lovet en egen stat. Dette løftet ble aldri innfridd av de tidligere europeiske kolonimaktene. I stedet ble området delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Den kurdiske minoriteten i disse landene har opplevd årelang diskriminering og overgrep. De er undertrykt som folk, de er blitt nektet å bruke sitt eget morsmål og det er forbudt å undervise i kurdisk historie. All politisk virksomhet som fremmer kurdernes rett til å bruke eget språk, forvalte egen kultur, historie og politiske rettigheter er blitt møtt med streng sanksjonering av de ulike regimene.

Kurderne utgjør en minoritet i Tyrkia, og det var lenge straffbart å snakke kurdisk offentlig. Det finnes ingen reell ytrings- og organisasjonsfrihet i Tyrkia, og det tyrkiske regimet står bak grove og systematiske brudd på menneskerettighetene. Omfanget av tortur er omfattende og Tyrkia har i en årrekke vært et av de landene i verden hvor flest journalister og skribenter har blitt fengslet.

Tusenvis av kurdiske landsbyer er jevnet med jorden og millioner av kurdere er drevet på flukt. Under påskudd av bekjempelse av PKK-geriljaen er både sivile og peshmerga-soldater drept. De stadige tyrkiske angrepene i kurdiske kjerneområder nord i Irak, truer den skjøre stabiliteten og strider mot folkeretten. AUF krever at Norge og det internasjonale samfunnet reagerer sterkere på Tyrkias aggresjon langs grensen til kurdiske områder i nord Irak.

Som medlemsland i NATO og Europarådet har Tyrkia gitt sin tilslutning til at den tyrkiske stat skal være fundert på respekten for de demokratiske og menneskerettslige prinsipper. Tyrkia har også vedtatt ”København-dokumentet”, som er det sterkeste internasjonale dokumentet til forsvar for minoriteters rettigheter. Til tross for dette begår de brudd på de mest grunnleggende menneskerettigheter. Tyrkia ble i 2000 godkjent som søkerland til å få fullt medlemskap i EU. AUF mener at EU i sin dialog med Tyrkia må stille strengere krav om at kurdernes situasjon bedres. De internt fordrevne flyktningene må få reell mulighet til å vende hjem. Erstatningsordningen for tilbakeflytting til landsbyene må oppfylles. 

I Syria er hundretusener av kurdere fratatt sitt statsborgerskap og utsettes for hardhendt undertrykkelse. Kurderne har ikke lov til å snakke sitt eget språk eller å identifisere seg som kurdere, og de blir nektet grunnleggende menneskerettigheter. AUF mener det er nødvendig å finne en løsning for de statsløse i Syria og grunnleggende rettigheter må innfris.

Kurdiske journalister i Iran risikerer dødsstraff og har ingen reell ytringsfrihet. I den shittiske islamske staten Iran undertrykkes kurderne både som etnisk og religiøs minoritet. Siden 1991 har deler av de kurdiske områdene i Irak hatt selvstyre etter at FN grep inn og etablerte no-fly sone under amerikansk og britisk beskyttelse. Nabolandene frykter imidlertid at også deres egen kurdiske befolkning skal kreve deres rettigheter og uavhengighet, inspirert av det ”frie Kurdistan” i Irak.

Akershus Arbeiderparti krever:

-        at det internasjonale samfunnet må ta initiativ til dialog og samtaler med landene med kurdisk befolkning med mål om å sikre den kurdiske befolkningen fulle økonomiske, sosiale og politiske rettigheter.